Hva skiller egentlig bærekraftig innovasjon fra vanlig innovasjon? Hvordan jobber man med bærekraftig innovasjon i praksis? Hvilke utfordringer møter man, og hva skal til for å lykkes? Det skal du få svar på i denne artikkelen!

Navn: Helene Otterdal
Sprinthistorie: Ansatt siden januar 2019. Tidligere erfaring fra startup-miljøet.
Hva er din erfaring med bærekraftig innovasjon? Jeg har jobbet med innovasjon innen fornybar energi og elektrifisering, utarbeidet strategi for sirkulære forretningsmodeller i tekstilbransjen, og pilotert bærekraftige løsninger innen mobilitet- og dagligvare.

Navn: Hedda Jobraaten
Sprinthistorie: Ansatt siden august 2021. Tidligere erfaring fra Katapult
Hva er din erfaring med bærekraftig innovasjon? Jeg har erfaring fra Katapult hvor jeg jobbet med tidligfaseinvesteringer i sosiale- og bærekraftige startups. I Sprint har jeg jobbet med flere bærekraftige innovasjonskonsepter, blant annet Evig Sirkel.

Navn: Malin Driveklepp
Sprinthistorie: Ansatt siden 2016. Startet opp satsningen på bærekraft i Sprint i 2018 og har ledet fagområdet siden oppstart.
Hva er din erfaring med bærekraftig innovasjon? Jeg har jobbet med en rekke prosjekter på tvers av innovasjon, bærekraft og strategi med hovedfokus på retail, dagligvare- og byggebransjen samt kommunal sektor.

– Hva er egentlig bærekraftig innovasjon? Hva er forskjellen på “vanlig” innovasjon og bærekraftig innovasjon?

Helene: Forskjellen er ikke så stor — men det viktigste er at man tar med seg bærekraft som en fjerde linse i inn i arbeidet. I tradisjonelt innovasjonsarbeid jobber vi med å finne «The Innovation Sweet Spot» der vi vurderer kriteriene gjennomførbarhet, kundebehov og lønnsomhet. I bærekraftig innovasjon legger vi inn et fjerde kriterium; nemlig bærekraft.

Vi har tidligere skrevet om hvorfor og hvordan man går fra tre til fire linser her.

Malin: Det er viktig å presisere at når man legger til bærekraft her er det i en balanse med de andre kriteriene. Det er fortsatt like viktig at tjenesten eller produktet er mulig for selskapet å bygge, at konseptet løser et faktisk problem for våre kunder og at det er lønnsomt i en skalert løsning. Vi må vurdere forretningskonseptene vi jobber med mot tydelige bærekraftskriterier, gjerne definert av selskapets bærekraftsstrategi, på lik linje med hvordan vi eksempelvis setter tydelige kriterier for lønnsomhet i klassisk innovasjonsarbeid.

– Har dere eksempel på noen vellykkede bærekraftige innovasjoner?

Hedda: Tise er en veldig kul og vellykket innovasjon som utfordrer de store fast fashion-aktørene. De løser en bærekraftsutfordring knyttet til kjøp og kast av ting og klær. Samtidig har de klart å utvikle en løsning som treffer både de bærekraftsbevisste kundene, men også kunder som ikke er like opptatt av bærekraftsfokuset, men som ønsker å kjøpe fine klær og ting til en lavere pris.

Helene: Litt av det samme ser man hos Too Good To Go. Deres tjeneste selger overskuddsvarer fra butikker, restauranter og kafeer til en lav pris og bidrar dermed til mindre matsvinn. Løsningen treffer både de bærekraftsbevisste som ønsker å kaste mindre mat, i tillegg til forbrukere som ønsker å kjøpe billigere mat som også smaker godt.

– Hva med mindre vellykkede bærekraftige innovasjoner?

Malin: Vi er ikke så glade i å trekke fram ting som ikke er vellykkede, for det viktigste er at man har prøvd. Det underliggende poenget når man jobber med innovasjon er jo å teste ting i praksis, og noen ganger fungerer det ikke — og det er helt greit. Man tar uansett med seg viktig læring, og mange konsepter har blitt skapt med utgangspunkt i en feillansering.

Hedda: Produktene og tjenestene som ikke blir det helt store har ofte til felles at de ikke treffer helt på kundebehovet, men kan ha behov for endringer i alle de fire dimensjonene for å treffe Sustainable Innovation Sweet Spot og lykkes.

– Hvordan jobber Sprint med bærekraftig innovasjon? Hvilke metoder/ rammeverk bruker man i praksis?

Malin: I Sprint har vi tro på at bærekraft aller helst bør integreres i selskapets strategi-, innovasjons- og forbedringsarbeid, heller enn at det skal være en sideaktivitet. Det er også sentralt at bærekraft er på agendaen i ledelsen, og i hvert fall i innovasjonsavdelingen.

Helene: Når vi jobber med bærekraftig innovasjon i Sprint bygger vi arbeidet på anerkjent og veletablert innovasjonsmetodikk og tilfører bærekraft inn som en ekstra dimensjon. Vi er opptatt av å bruke den metoden og det rammeverket som gir størst effekt, og fokuserer heller på problemet til kunden og finner deretter den mest aktuelle metoden i verktøykassa.

– Hvordan tar man med seg dette mye omtalte bærekraftsperspektivet gjennom ulike deler av innovasjonsprosessen?

Hedda: Det varierer fra del til del — som eksempel kan vi fortelle om hvordan vi tar det med i Idégenerering, Problem/Løsning og Produkt/Marked.

Idégenerering

Hedda: Når vi går i gang med idégenerering er det to ulike måter å ta med seg bærekraft inn, avhengig av hva formålet med innovasjonsarbeidet er.

• Alternativ 1: Vi ønsker å bygge et produkt eller tjeneste som skal løse et sosialt- eller miljøproblem. Da blir bærekraft automatisk et kriterium eller premissgiver for oppgaven.

• Alternativ 2: Vi identifiserer et kundeproblem vi tror det er lønnsomt å løse, og ønsker å gjøre det mest mulig bærekraftig. Da må vi legge på bærekraftslinsen når vi vurderer løsningene.

Malin: Når man i begge alternativer tar en første vurdering av bærekraftsaspektet er det lurt å angripe problemstillingen på et høyt nivå. Dette er ikke tidspunktet å dykke ned i avanserte livssyklusanalyser (LCA) — det viktigste er å forstå hvor potensialet for bærekraft ligger. Mer detaljert analyse kan man spare til senere.

Problem/Løsning

Hedda: Når vi skal verifisere at vi har funnet et problem verdt å løse, er det viktig å definere en fungerende forretningsmodell og svare ut de mest kritiske hypotesene rundt konseptet. Det er her det er viktig at man ikke går seg vill i idealismen, men klarer å fokusere på å svare opp de riktige hypotesene.

Noen viktige spørsmål å stille er:

• Hvem er det til for?
• Vil det skape (atferds)endring?
• Hvem skal betale og hvorfor?
• Er løsningen skalerbar og vil den vare på sikt?

Produkt/Marked

Helene: Så fort vi går i gang med å pilotere konseptet og forretningsmodellen i liten skala jobber vi systematisk for å svare ut de fire kriteriene vi snakket om tidligere. Vi innhenter kundeinnsikt for å forstå om vi løser et reelt kundebehov, tester gjerne betalingsvilligheten og lager business case for å svare ut lønnsomheten, og prøver å forstå om det er mulig for oss å drifte konseptet på en skalerbar måte. Den store forskjellen er at vi i tillegg til disse kriteriene må bruke tid på å utforske hvorvidt konseptet realiserer bærekraftseffekter, eller ikke.

Vi vurderer bærekraftseffekten både kvalitativt og kvantiativt. Med noen enkle datapunkter kan vi måle effekten, enten det handler om å redusere matsvinn i dagligvarebransjen, overproduksjon for en retailaktør, eller å redusere behovet for privatbil som kollektivaktør.

– Hva er de største utfordringene selskaper møter på når de skal jobbe med bærekraftig innovasjon?

Malin: Fram til nå har vi kunnet plukke mange av de lavthengende fruktene i arbeidet med bærekraftige innovasjoner. Ting er nå i ferd med å bli mer komplisert fordi problemene er tettere sammenknyttet. Det fører til at man oftere enn før må jobbe sammen på tvers av konkurrentlinjer og opprette nye partnerskap. Mange vil nok også merke at akkurat når de klarer å løse et problem, så treffer de på et nytt. Derfor er det viktig å fortsette å teste og lære, og stadig utforske nye kritiske hypoteser.

Helene: Å jobbe med innovasjon er vanskelig nok i utgangspunktet– og ved å legge til en ekstra linse gjør vi det hele hakket mer komplekst. Til gjengjeld får man forhåpentligvis en mer robust tjeneste som står seg over tid.

– Hva er deres beste tips for å lykkes?

• Husk kundeproblemet. Som vi har nevnt flere ganger er det viktig å ikke miste fokuset på å løse et kundeproblem, selv om man prøver å redde verden. Kunden må være villig til å endre sine vaner og ha betalingsvilje for at du skal kunne finansiere din grønne mulighet.

• Snakk med kunder og ansatte. Vår erfaring er at det er veldig nyttig å snakke med både kunder og ansatte i selskapet som kjenner bærekraftsutfordringene tett på kroppen. Grav også et hakk lenger ned for å forstå underliggende årsaker og emosjonelle og sosiale behov ved å bruke designdrevne metoder. Les mer om det .

• Tenk verdikjede. Vi opplever at det er lurt å snakke med aktører på tvers av verdikjeden, kanskje til og med konkurrenter. Fremtidens løsninger krever at vi samarbeider mer på tvers, løser opp i avhengigheter og spiller på hverandres styrker — og hjelper med hverandres svakheter.

• Ikke la frykten for grønnvasking stoppe deg. En rekke nye innovasjoner vil ikke nødvendigvis være bærekraftige allerede fra pilotering. Hvis alle skal vente på at de andre delene av verdikjeden blir grønne før de starter, kommer vi ingen vei. MEN — det er viktig å ha en tydelig plan for å sikre at produktet eller tjenesten blir bærekraftig på sikt!

Helene: Innovasjon handler om å prøve, feile og lære, og om å løse problemer sammen. Det er noe av det vi i Sprint synes er aller morsomst med å jobbe med bærekraftig innovasjon hos våre kunder.

Ønsker du hjelp med å komme i gang med å realisere og skalere nye bærekraftige konsepter? Eller vil du ta en prat om bærekraft generelt? Ta kontakt med lederen for Sprints bærekraftsteam.