Lotte Skolem er leder for arbeidet med å utnytte kompetanse fra krillvirksomheten til å akselerere vekst i andre områder. Hun har tidligere erfaring fra BCG og utdanning i nanoteknologi fra NTNU.

Hva slags selskap er Aker BioMarine?

- Enkelt forklart jobber Aker BioMarine med å finne bærekraftige næringsstoffer til en stadig økende befolkning. Matsystemene våre står for rundt en tredjedel av klimagassutslippene, og i tillegg fører klimaendringene til større press på matjorden, som igjen gir mindre mat tilgjengelig. Aker BioMarine ønsker å bidra til å løse denne utfordringen ved å tilgjengeliggjøre og ta i bruk nye, bærekraftige bioressurser. Selskapet er bygget opp på krill, en enorm og tidligere nesten uutnyttet biomasse.

- For å kunne kommersialisere fangst av krill, må den fiskes i Antarktis, der den stimer tett. Vi har i dag tre krillfangstfartøy som opererer der, som fungerer som flytende fabrikker. Prosesseringen starter dermed allerede på båtene, før vi leverer videre til både akvakultur, dyr og humanmarkedet gjennom en logistikkhub i Montevideo, fabrikk i Houston og en proteinfabrikk i Ski som nå jobber med å utvikle et høykvalitets proteinprodukt.

Hvordan jobber Aker BioMarine med innovasjon i dag?

- Krill som produkt til akvakultur, dyr og spesielt til mennesker, er noe nytt for folk flest, og vi har helt siden oppstart vært avhengig av å utvikle nye teknologiske løsninger og markedsføre produkter som markedet ikke visste at fantes. På den måten kan vi si at Aker BioMarine har drevet med innovasjon fra dag én.

Lotte forteller at de jobber etter konkrete vekstmål og er organisert slik at de sikrer innovasjon både tett på, og utenfor kjernevirksomheten. Nye ideer hos Aker BioMarine kommer hovedsakelig fra tre kilder:

1. Verdikjede: Opplevde utfordringer i verdikjeden, enten fra dem selv, kunder eller leverandører
2. Forskning: Ny kunnskap fra forskning fører til nye ideer som utforskes
3. «Beyond krill»: Et eget satsingsområde for bruk av kjernekompetansen deres i nye bærekraftige råvarer

Lotte forklarer at det som i all hovedsak driver innovasjonstakten i Aker BioMarine i dag, er innovasjonskulturen de har blant sine ansatte. Det kommer stadig opp nye prosjekter og nyvinninger som resultat av ideer en kollega har kommet opp med - og også flere ganger fulgt videre selv. Istedenfor en top-down motivasjonsprosess, kommer mye av initiativet og nytenkningen hos dem fra alle deler av organisasjonen.

Så spennende! Hva mener du kjennetegner innovasjonskulturen i Aker BioMarine?

- Jeg vil si at den først og fremst kjennetegnes av å ha stor åpenhet. Ansatte deler det de tenker, selv om det kan være ideer tatt helt «utenfor boksen». Disse ideene blir godt tatt imot, og jeg har til gode å oppleve at ansatte blir gjort narr av for ideer de kommer med – vi spiller ball med hverandre. Som et vertikalt integrert selskap har vi et stort mangfold av yrkesbakgrunner og kompetanse i selskapet – fra fiskere i Antarktis til markedsførere og forskere, for å nevne noen. Det er ikke mangel på nye ideer og forslag til løsninger på problemer som oppstår, og flere av innovasjonene våre kommer nettopp fra ideer som ansatte, på tvers av verdikjeden, har kommet opp med.

- Mye av innovasjonen som skjer hos oss er basert på en kultur hvor vi jobber for å finne ideer som motiverer folk. De ansatte sitter alle på sin kompetanse, som vi som selskap er tjent med at de deler med oss, og da er det viktig at forslag blir tatt på alvor og at vi viser nysgjerrighet og fleksibilitet. Ideene som kommer opp, blir tatt videre med ledere og det sjekkes av kriterier og tas en vurdering om ideene skal videreutvikles. Et slikt kriterium kan for eksempel være de finansielle utsiktene ideen har. Besluttes det at en idé tas videre, har vi god erfaring med at den som var opphav til ideen også er med på å utforske utviklingen videre.

Videre erkjenner Lotte viktigheten av at selskapet har klart å tiltrekke, men også beholde, ansatte med et tankesett der de ikke er redde for å kaste seg ut i usikre prosjekter. 

- Jeg mener vi har en prøve og feile-kultur der flere av våre ansatte tenker stort, er nysgjerrige og trives i usikkerhet. Når det er sagt har vi også ansatte som er mer risikoaverse og som er med på å realitetsorientere om nye ideer er liv laga. En slik balanse tror jeg er viktig, siden det bidrar til at vi utfordrer hverandre og ideene som kommer opp. 

Gjør dere noen konkrete tiltak for å opprettholde en slik innovasjonskultur?

- Jeg mener vi helt fra rekrutteringsprosessen av er heldige med hvilke personer vi tiltrekker oss. Aker BioMarine er i seg selv et stort innovasjonsprosjekt og nybrottsarbeid, og vi merker at vi appellerer til personer med et innovativt tankesett. Hos oss oppfordrer vi også ansatte til å oppsøke eksterne miljøer for inspirasjon, gjerne på temaer som ligger utenfor deres fagområder.

- I tillegg vil jeg nevne samlinger vi har internt. Når det dukker opp utfordringer vi som selskap lurer på hvordan vi skal respondere på, har vi hatt god erfaring med å samle folk fra ulike deler av selskapet for å sammen finne ut av hva som er beste måten å løse utfordringene på.

Så spennende at dere involverer ulike fagområder for å finne løsninger på slike utfordringer. Krever prosjektene generelt mye ulik kompetanse hos Aker BioMarine?

- Absolutt. Vi har en lang verdikjede, med relativt få ansatte, og vi blir derfor trukket inn flere steder. Teamene som jobber sammen, er derfor ofte tverrfaglige. I tillegg skal de ikke være bremset av for mye byråkrati, noe som er spesielt viktig i startfasen av idéutforskningen og for mindre initiativer. Er det store investeringer som vurderes, må disse naturligvis godkjennes og gjennom noen flere steg, men ellers har teamene stor frihet selv.

Lotte forteller at innovasjonskulturen i Aker BioMarine gjennom de siste årene har bidratt til en rekke innovasjoner, og trekker frem flere nye produkter og tjenester som har sett dagens lys med utgangspunkt i utfordringer i verdikjeden, forskning og «Beyond krill»-satsingen.

Kan du trekke frem noen eksempler på innovasjoner dere er stolte av å ha jobbet med de siste årene?

Verdikjede

- Når det gjelder utfordringer vi selv møter på i kjernevirksomheten har vi blant annet tatt i bruk droner til å forbedre prosessen med krillfangst. Nå jobber vi med å sette sammen data fra dronene med andre parametere vi samler inn, og lager et verktøy som gjør oss i stand til å finne krillen raskere. Dette kan i fremtiden ha anvendelsesverdi for andre arter. Husker vi på at vi begynner å gå tom for landjord og at de eksisterende fiskebestandene i verden er fisket til kapasitet, så skjønner vi at det er et potensial i andre arter som mindre fisk og andre havlevende organismer. Hovedutfordringen med mange av disse er å finne dem.

Om dronene: Dronene Aker BioMarine bruker er ubemannet og benyttes i søket etter krill. Dronene hjelper Aker BioMarine med å fiske smartere og fartøyene kjører dermed mer effektivt, som igjen reduserer CO2-avtrykket.[2]

- Et annet, mer radikalt, eksempel på innovasjon basert på utfordringer i egen verdikjede hadde sitt utspring i at vi så at vi genererte en god del plastavfall fra sekkene vi frakter krillmel i, men det fantes ingen god løsning for å få gjenvunnet denne plasten. Da slo innovasjonskulturen inn og noen tok tak i problemet og ønsket å løse det. Det endte opp med selskapet som i dag heter AION, et selskap som jobber med sirkulære løsninger for plastavfall. AION har nå fått nye eiere i tråd med Aker BioMarines strategi om å spinne ut selskaper som vil ha bedre av å leve utenfor Aker BioMarine når de er modne for det.

Om AION: AION er et selskap som jobber med sirkulære løsninger for plastavfall – de hjelper andre selskaper med å løse problemene med plastavfall ved å gjøre om avfallet til nye produkter. AION tilbyr en digital plattform som hjelper selskapene med å samle data på tvers av egen verdikjede og gir dem mulighet til å spore effektene av sirkulær plastbruk. NorgesGruppen, McDonalds og Veidekke er eksempler fra kundelisten.[3] 

Forskning

- Vi gjør studier selv, på tvers av arter og undersøker virkninger av ulike molekyler. Når forskerne finner interessante sammenhenger og ideer, tas disse videre av dem eller andre ansatte som syns det er spennende. Vi har noen formelle prosesser, der for eksempel forskningsteamet ved gitte mellomrom legger frem funn, men ofte er det ansatte selv som videreformidler at noe bør tas videre fordi de syns det er interessant. Det viser igjen at vi har klart å skape en innovasjonskultur der ansatte tenker: Her er det noe spennende! Kan vi gjøre noe med det?

- Et av produktene vi er i ferd med å lansere, LYSOVETA, startet med en studie publisert i Nature. En forskningsgruppe ved Duke-NUS i Singapore hadde funnet et transportprotein som frakter Omega-3 over blod-hjerne-barrieren. For å kunne bruke dette, må Omega-3-fettsyren sitte fast på et annet molekyl, og det molekylet er nesten helt likt det vi har i krill. Da så vi at vi hadde et godt utgangspunkt og spurte oss selv: Kan vi lage dette produktet?

Om LYSOVETA: LYSOVETA er et kosttilskudd spesielt rettet mot hjernen. Det inneholder næringsstoffer for funksjoner som er viktige for mennesker gjennom hele livet. LYSOVETA fikk første kommersielle avtale i 2022. Produktet ble regulatorisk godkjent sommeren 2023 og vil selges som et B2B-produkt.[4] 

Beyond krill

- Gjennom satsingen vår «Beyond Krill», som handler om å utnytte det vi har bygget opp gjennom arbeidet med krill til å akselerere kommersialiseringen av andre bærekraftige bioressurser, jobber vi nå blant annet med mikroalger. Vi hadde vårt første salg av olje fra mikroalger rett før jul. Det hele startet med at vi ble kontaktet av et selskap som hadde et veldig godt algeråmateriale, men behov for en partner for videreforedling. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at vi også hadde mye å bidra med på regulatorisk, markedsføring og salg. Gjennom vårt eksisterende nettverk og fabrikker tar vi nå en posisjon i algemarkedet, og bidrar til at råmaterialeprodusenter får økt verdien og volumet på produktene sine raskere, som igjen fører til at de kan investere mer og utvikle spacet videre.

- Med partnerdrevet innovasjon er vi med på å akselerere startups og å få dem ut i markedet. Det er veldig mange som gjør utrolig mye bra der ute.

Om mikroalger: Mikroalger kan blant annet brukes til å lage algeolje, et vegetarisk alternativ til omega-3-olje laget av fisk. Aker BioMarine raffinerer oljen i fabrikken sin i Houston. Etterspørselen fra markedet er stor og Aker BioMarine planlegger å femdoble kapasiteten ved fabrikken i Houston i løpet av halvannet år.[5]

Veldig inspirerende å høre mer om noen av de mange innovasjonene dere jobber med, Lotte! Hva står på agendaen til Aker BioMarine for 2024?

- Det er vanskelig å svare kort på det spørsmålet, men både alger og alternative proteiner fra krill vil være viktige tema fremover. Frem til nå har vi jobbet hovedsakelig med ett råstoff, men vi hadde første salg av algeolje på tampen av 2023. Nå gjelder det å skalere opp og finne ut av hvordan vi bør posisjonere oss i dette raskt voksende markedet.

- Videre vil vi også ha stort fokus på proteinsatsningen vår. I 2023 åpnet vi en fabrikk på Ski og i 2024 vil vi jobbe videre med oppskalering og markedsintroduksjon av vårt nye proteinprodukt.

Til slutt nevner Lotte at det naturligvis vil være fokus på innovasjon i krillproduktene de leverer, og slår fast at de går et spennende år i møte.

Har du noen spørsmål om hvordan bygge innovasjonskultur? Vi tar gjerne en uforpliktende prat.