Kort om Sprints innovasjonsprosess

I Sprint bruker vi en innovasjonsprosess som et rammeverk for å jobbe systematisk fra idé til løsning og skalering. Prosessen hjelper selskaper med å redusere risiko, prioritere riktig og bevege seg fremover i riktig retning. Det overordnede målet er å finne løsninger på reelle problemer for ekte kunder så raskt som mulig, og med minst mulig ressursbruk. 

De to første fasene er inngangsporten til alt innovasjonsarbeid. Målet er å bruke innsikten som springbrett for ideer som har potensial til å løse viktige behov. Dette er ikke bare faser hvor kreativiteten går løpsk, men en strukturert prosess for å finne de mest levedyktige ideene.

I idégenereringsfasen formes de første hypotesene om hvilke problemer som bør løses, og hvordan. Mange starter innovasjon med et ferdig produkt i tankene. Vi mener det riktige stedet å begynne er med et reelt behov og en idé som er tuftet på innsikt. En god idé er ikke en ferdig løsning, men et kundeproblem som skal testes.

Slik jobber vi i praksis for å finne gode ideer

1. Definerer problemet først
   Vi starter med tydelig problemformulering. Ofte bruker vi “How Might We”-setninger som gjør utfordringen åpen og inviterende, uten å låse oss til løsninger. Vi pleier ofte å si at vi ikke får lov til å tenke på løsningsforslag før vi har kommet lenger i innovasjonsprosessen.
   
   
2. Kombinerer innsikt og metode
   Utvikling av nye ideer starter med innsikt i markedet og brukernes behov. Vi analyserer trender, data og atferd for å avdekke hvor det finnes potensial for nye løsninger. Basert på dette tar vi i bruk metoder som hjelper oss å forstå behov, se muligheter og forme løsninger. Her er noen eksempler:
   
   1. Personas: Vi bruker kundeinnsikt til å lage beskrivelser av ulike kundetyper, slik at vi lettere forstår behovene deres og ser hvor det finnes rom for nye løsninger.
      
   2. Brain drain: Vi gjennomfører raske og ufiltrerte idégenereringsøkter for å få opp bredde og variasjon tidlig i prosessen.
   3. Konseptkort: Vi skriver ideer på konseptkort hvor vi beskriver hvem ideene er for, hvilket behov den løser og hvordan den fungerer i praksis.
      
      
3. Prioriterer det som har potensial
   Etter flere workshops hvor det har kommet et bredt spekter av ideer, handler det om å vurdere hvilke ideer som er verdt å ta videre. Vi anbefaler å bruke enkle kriterier for å vurdere hvilke ideer vi vil prioritere å utforske.
   
   Kriteriene må tilpasses selskapets behov og strategi, men typiske vurderingskriterier er strategisk relevans, gjennomførbarhet, markedsstørrelse, og hvor tydelig kundebehovet er.
   
   
4. Henter ideer fra flere kilder
   Ikke alle ideer oppstår i workshops. Vi samler også inn forslag fra kolleger, henter inspirasjon fra løsninger i andre markeder og bruker egne erfaringer med problemer vi selv har opplevd. Mange av de beste ideene dukker opp utenfor det formelle innovasjonsarbeidet, og vi må derfor være åpne for å fange dem opp underveis.
   

Møt Cirkulær, Swipp og Drueclasen

Gründerskap ligger i blodet til Sprint. Nåværende og tidligere konsulenter har startet flere selskaper og nedenfor blir du kjent med tre av dem og hvordan ideene deres ble til.

Hvordan kom Cirkulær, Swipp og Drueclasen på sine ideer?

Cirkulær

"Ideen til Cirkulær vokste frem fra en søndagstur hvor jeg snakket med min samboer (og co-founder) om forretningsmodeller. Frustrasjonen over second hand-markedet i Oslo, sammenlignet med inspirerende konsepter i København og Stockholm, trigget ønsket om å skape en moderne, kuratert gjenbruksbutikk. Vi bestemte oss raskt for å teste om vi kunne lage noe selv. Midt i sommerferien hadde vi en to-dagers workshop i Vesterålen. Vi brukte 14 timer om dagen med navnegenerering, konseptutvikling og første versjon av nettsiden."

- Camilla Novik Woje

Cirkulærs tidlige hypoteser var tydelige og enkle:

• Folk vil selge klær, men synes det er for mye styr.
• Det finnes betalingsvilje for en enklere, mer profesjonell løsning.
• En tydelig ramme og selektivt utvalg vil bygge tillit.

Swipp

"Konseptet startet med en refleksjon rundt sammensetningen av kjøretøy som finnes i urbane strøk. Vi så to hovedproblemer: Kjøretøy i bybildet står stille 23 timer i døgnet, og de er som regel overdimensjonerte, og medbringer dermed unødvendige kostnader for miljøet og forbruker.

Basert på dette begynte vi å utforske hvilke minimumskrav en typisk bybilist hadde for å kunne komme seg fra A til B i hverdagen. Vi konkluderte med at det kunne være plass til en ny type kjøretøy og det ga motivasjon til å gi videre gass for å finne en leverandør av fremtidens bybil."

- Magnus Falck-Pedersen

Noen av hypotesene Swipp jobbet ut ifra var:

• Bilister er villige til å gi opp en del attributter standardiserte biler innehar hvis de i gjengjeld får et betraktelig rimeligere kjøretøy.
• Hvis man utvikler et konsept hvor kjøretøyet kan deles fra start - både for bedrifter og privatpersoner - kan man få en edge over potensielle konkurrenter i fremtiden.

Drueclasen

"Ideen til Drueclasen oppstod egentlig fordi vi hadde lyst til å komme oss inn på pressesmakingen til importørene. Vi hadde lyst til å smake mer vin, og ble fortalt at med tusen følgere så kommer du inn. Så vi begynte å legge ut på Instagram, og kontoen vokste veldig fort. Da begynte vi å tenke: Hva mer kan dette bli? Vi skjønte at folk var sulteforet på vinkunnskap, og på en nedpå måte å snakke om vin på."

- Rebecca Clasen

Drueclasen hadde noen initielle hypoteser:

• Folk ønsker å lære om vin, men opplever dagens tilbud som for teknisk eller ekskluderende.
• Det finnes betalingsvilje for lavterskelkurs og vinkunnskap.
• Instagram kan være en effektiv plattform for å nå og validere målgruppen.

De beste ideene starter sjelden med et «eureka-øyeblikk». Cirkulær vokste frem fra et konkret problem gründerne selv opplevde, kombinert med inspirasjon fra utlandet. Swipp ble til ved å utforske et større mulighetsrom og endte med en ny type bybil. Drueclasen begynte som et personlig prosjekt og ble raskt til et konsept som svarer på et tydelig behov i markedet.


Dette viser at ideer kan komme fra mange steder. Uansett hvor ideen oppstår, er det hvordan vi videreutvikler den som avgjør om det blir en suksess. Ved å definere problemet tydelig, koble det til innsikt og bruke enkle metoder for å utforske og prioritere, øker sjansen for å treffe på noe som faktisk løser et reelt behov.


Neste steg i innovasjonsprosessen er å finne ut hvilke ideer som faktisk er verdt å bygge videre på. I neste nyhetsbrev ser vi nærmere på hvordan du tester hypoteser, prioriterer de mest lovende ideene og sikrer at du bygger noe kundene faktisk vil ha.

Ønsker selskapet ditt å komme i gang med innovasjonsinitiativer, eller trenger hjelp for å strukturere arbeidet best mulig? Les mer om hvordan vi jobber med innovasjon her eller kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat!

Kjenner du en erfaren konsulent som trives i grenselandet mellom entreprenørskap og management consulting? Sprint søker flere konsulenter til vårt voksende team. Send oss gjerne et tips eller ta kontakt dersom du er interessert. Sjekk ut annonsen her.