Innovasjon i praksis: Fra idé til faktisk konsept

Skrevet av:

Publisert: 7. januar 2026

Hvordan kan du og ditt selskap jobbe systematisk med utvikling av nye produkter og tjenester, fra idé til skalering, og samtidig redusere risiko på veien?


I denne serien går vi gjennom fase for fase i Sprint sitt innovasjonsrammeverk. Hver utgave går i dybden på én eller flere faser: Hva er målet og hvordan jobber vi i praksis? Hver artikkel krydres med erfaringer og inspirasjon fra tre faste start-ups som har blitt startet av nåværende og tidligere Sprint-konsulenter: Cirkulær, Swipp og Drueclasen

Tema for dette nyhetsbrevet er de to tett koblede, men likevel distinkte fasene, 4. Prototyping og testing, og 5. Pilotering.

Abonner på vårt nyhetsbrev her

Kort om prototyping og testing, og pilotering

I forrige nyhetsbrev tok vi for oss idévalideringsfasen, der målet var å bekrefte at idéen faktisk treffer et behov i markedet – og gå fra antagelser til konkrete bevis. Resultatet? Vi kunne forkaste idéen, justere den, eller gå videre med lavere risiko.

Når vi har nok indikasjoner på at idéen har livets rett, går vi videre til de to neste fasene: 4. Prototyping og testing og 5. Pilotering. Her tar vi steget fra idé til løsning. Selv om fasene henger tett sammen, har de ulike formål:

  • I prototyping og testing bygger vi enkle versjoner av løsningen for å forstå hvordan den faktisk tas i bruk. Hvilke behov løser vi? Hva fungerer – og hva gjør ikke det?
  • I pilotering tester vi løsningen og forretningsmodellen i liten skala, i en realistisk setting – med ekte kunder og leveranser.

Det er her vi får svar på de mest kritiske spørsmålene: Leverer løsningen på verdiforslaget? Ønsker kundene å bruke og betale for løsningen? Klarer vi å lage den, og fungerer forretningsmodellen i praksis?

Sprints innovasjonsprosess

Slik jobber vi i praksis

1. Lag en prototype av løsningen for å teste kundenes preferanser og betalingsvilje i praksis

Fra idévalideringsfasen har vi fått innsikt i hva kundene ønsker i en løsning, og kanskje også indikasjoner på betalingsvilje. En prototype representerer en forenklet versjon av den faktiske løsningen, og gir oss mulighet til å teste om løsningen – ikke bare idéen – faktisk møter kundenes behov. Dette er det vi ofte omtaler som vurdering av desirability: Vil kundene egentlig ha dette?

En prototype trenger ikke være noe stort, det kan være en enkel skisse på papir, klikkbar løsning i Figma, eller visualisering laget i et genAI-verktøy, som Ideogram eller Midjourney. I denne fasen er det vanlig å gjennomføre kundeintervjuer for å få dybdeinnsikt i om løsningen treffer målgruppen slik vi tror.

2. Vurder teknisk gjennomførbarhet

Mange tenker det er lite som gjenstår så snart en prototype som kundene elsker og vil betale for, er på plass. Likevel er vurderingen av den tekniske gjennomførbarheten – løsningens feasibility – helt sentral. Er det faktisk mulig å bygge løsningen? Har vi kapabilitetene internt, eller må vi hente de eksternt? Og hvor mye tid og ressurser vil utviklingen kreve? Før vi starter å bygge må vi ha en realistisk bekreftelse på at vi har det som vil kreves for å utvikle en løsning som kan tilbys i markedet.

3. Lag en minimumsløsning, i et minimumsomfang, med minimumsprosesser

Når prototyping og testing viser at kundene både vil ha løsningen og at den lar seg bygge, kan vi utvikle et minimumsprodukt (MVP) som testes i markedet gjennom en pilot. Målet er å redusere risiko ved å teste det aller viktigste før vi investerer mer tid og ressurser. Et minimumsprodukt skal dekke nettopp kundenes minimumskrav til en løsning. På denne måten unngår vi å bruke unødvendige ressurser på videreutvikling før vi har nok læring til å vite hvor vi bør gjøre justeringer i løsningen.

Piloten er minimumsproduktets testperiode. Her undersøker vi hvordan løsningen og forretningsmodellen fungerer i praksis, ofte innenfor en begrenset periode og mot et avgrenset kundesegment. Dette gir oss innsikt i løsningens viability – om vi klarer å hente ut betalingsvilje blant kunder, og potensiale for lønnsomhet over tid. Målet er å sikre at kundene får en god opplevelse, samtidig som vi holder ressursbruken nede. Ofte betyr dette å starte i det små. Mange av de beste pilotene har tilsynelatende “polerte” prosesser ut mot kunden, men håndsydde, midlertidige prosesser bak sceneteppet.

Størrelsen og varighet på en pilot avhenger av hvilke datapunkter vi ønsker å samle inn, som for eksempel antall bestillinger, leveranser, feil eller kundeservice-henvendelser. En god tommelfingerregel er likevel å sette en tydelig tidsavgrensing på piloten for å sikre fokus, fremdrift og kontroll på risiko.

Bak sceneteppet: Nortura lanserte i 2025 et tilsynelatende automatisert bestillingsløp for det nye proteinpulveret Matprotein. På baksiden var det innovasjonsteamet som pakket og sendte bestillinger manuelt. Hensikten var først og fremst å sjekke hvordan dette fungerte i praksis!

4. Evaluer innsikt fra pilotperioden

Når minimumsproduktet er testet i en pilot, starter et viktig arbeid: å vurdere hva pilotperioden faktisk har lært oss, og hva dette betyr for veien videre. Hva forteller dataene oss om verdien vi faktisk har levert? Hvilke deler av løsningen fungerer godt, og hvor ser vi tegn til friksjon eller manglende respons?

Evalueringen skal gi svar på om løsningen har potensial for videre utvikling, og hvilke justeringer som eventuelt må til. Vi må kunne dokumentere betalingsvilje hos et tilstrekkelig antall kunder, et lønnsomt business case og en tydelig plan for skalering gjennom en go-to-market-strategi. I evalueringen ser vi også etter tidlige tegn på anbefaling og kundelojalitet, som kan gi en indikasjon på langsiktig vekstpotensial.

Oppsummert må vi etter fase 4 og 5 kunne dokumentere at etterspørselen er verifisert, at produktet og forretningsmodellen fungerer, og at inntektspotensialet er stort nok til å kunne forsvare videre investeringer i kapasitet, ressurser og kompetanse.

Flytoget har lansert tjenesten «Bagasjehenting», der kundene får kofferten hentet hjemme og levert på rullebåndet på destinasjonen. Tjenesten ble først testet gjennom flere piloter med begrensede flyselskaper, geografiske områder og bagasjetyper for å teste forretningsmodell og betalingsvilje. Basert på innsikten er tjenesten nå lansert i større skala, og piloteres også på utvalgte hoteller.

Cirkulær, Swipp og Drueclasen

Gründerskap ligger i blodet til Sprint, og vi har startet flere selskaper både i og utenfor Sprint. Nåværende og tidligere konsulenter har også startet egne selskaper. Nå skal vi få høre hvordan de testet ideene sine.

Hvordan testet Cirkulær, Swipp og Drueclasen løsningen i markedet?

I likhet med de øvrige fasene i innovasjonsrammeverket handler prototyping og testing, og pilotering i bunn og grunn om å redusere usikkerhet steg for steg. Gjennom enkle prototyper, tidlige brukertester og målrettede piloter får vi vurdert hva som fungerer – både for kunden, teknologien og forretningsmodellen.

Metodene kan variere, men målet er det samme: å hente tydelige signaler fra kunden før vi investerer tungt i videre utvikling. Jo tidligere vi får disse realitetsorienteringene, jo større er sannsynligheten for å bygge en løsning som lykkes i markedet. Til syvende og sist er det denne innsikten som legger grunnlaget for om en idé bør skaleres, justeres eller settes på pause.


Det siste nyhetsbrevet i denne serien vil ta for seg skalering: Hvordan gå fra en tydelig strukturert pilot til full lansering i markedet?

Ønsker selskapet ditt å komme i gang med innovasjonsinitiativer, eller trenger hjelp for å strukturere arbeidet best mulig? Les mer om hvordan vi jobber med innovasjon her eller kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat!

Abonner på vårt nyhetsbrev her

Øistein Offergaard Haraldstad

Øistein Offergaard Haraldstad

Partner | Leder for Innovasjon