Regenerativ økonomi — et høyt ambisjonsnivå for en bærekraftig framtid

De senere årene har nok mange kjent på hvor grunnleggende det er å rette søkelys mot bærekraft — både for å fortsette å være relevante for kundene, sikre ansvarlig drift og ikke minst realisere nye muligheter. Flere selskaper setter seg derfor ambisiøse bærekraftsmål som strekker seg forbi likevektspunktet hvor man utelukkende vil redusere påført skade på planeten og begynner å utforske muligheter i retning av en sirkulær økonomi. Likevel har vi tilgode å se norske selskaper sette mål knyttet til å realisere en regenerativ økonomi og skape verdi utover det sirkulære. Vi håper en bedre forståelse av fagområdet kan være med å skape de nye regenerative mulighetene og forretningsmulighetene verden trenger.

For å forstå den regenerative økonomien bedre kan vi se mot den sirkulære økonomien hvor fokuset ligger i å sirkulere produkter og materialer for å eliminere avfall og stoppe utdrag av nye naturressurser. I en fullstendig sirkulær økonomi finnes det ikke avfall; dagens produkter og tjenester omgjøres til morgendagens ressurser. Den regenerative økonomien beveger seg derimot forbi dette ambisjonsnivået. I korte trekk handler det om å både bygge opp igjen og utvikle fremfor å fokusere på å redusere påførte skader, der både planeten, samfunn og helsen til mennesker står i fokus. Et mål er at mer verdi enn det som forbrukes i produksjon skal videreføres til samfunnet og naturen: Verdien i alle ressurser, som eksempelvis planteliv, naturressurser, dyreliv og mennesker skal ikke bare opprettholdes, men også forbedres og videreutvikles.

Nysgjerrig på hvordan dette gjøres i praksis? Du finner eksempler på selskaper som gjør dette lenger ned i artikkelen.

Sirkulærøkonomiens designprinsipper som grunnlag for det regenerative

Selv om ambisjonene i den regenerative økonomien overgår den sirkulære, inneholder sirkulærøkonomien et sett med prinsipper som er gode å følge for å strekke seg etter regenerative mål. Å bruke prinsippene kan være til hjelp for å designe produkter, tjenester og forretningsmodeller med sirkulære- og regenerative intensjoner, bidra til bedre forståelse av hva regenerativ verdiskaping innebærer, samt opptre som starthjelp for å angripe regenerative ambisjoner.

Ifølge Ellen MacArthur Foundation baseres sirkulærøkonomien på tre prinsipper, alle drevet av design, som søker å redusere fotavtrykket til det vi skaper og etterlater oss på planeten:

1. Eliminering av avfall og forurensing
2. Sirkulering av produkter og materialer
3. Regenerering av naturen

Når selskaper utvikler nye produkter og tjenester kan de velge om de vil legge til grunn noen, alle eller ingen av disse prinsippene i designprosessen, og akkurat dette valget kan i stor grad påvirke fotavtrykket.

Prinsipp 1) Eliminere avfall og forurensing

I en sirkulær økonomi designes avfall og forurensing ut av økonomien. Dette krever at vi ser på avfall og forurensing som designfeil og omfavner nye forretningsmodeller, materialer og teknologier som fjerner dem. Hver del av verdikjeden, fra produksjon og bruk til avhending, tas hensyn til i prosessen tilknyttet design av materialer, produkter og systemer.

Dette gjør at vi kan unnlate naturen for unødig avfall som påvirker planter, dyrelivet, havet og jordkvaliteten, noe som reduserer trusler for biologisk mangfold og natursystemer.

Prinsipp 2) Sirkulere produkter og materialer

Gjennom sirkulering av produkter og materialer kan vi møte samfunnets behov for goder og tjenester med langt færre nye ressurser. Dette innebærer at deling av produkter, gjenbruk og reparasjon må prioriteres, i tillegg til resirkulering og oppsirkulering ved slutten av produkters livssyklus. Dette krever innovasjon i nye forretningsmodeller, redesign av produkter for flere brukssykluser, og utvikling av en infrastruktur som gjør sirkulering av produkter og materialer mulig.

Utdrag av færre nye ressurser gjør at vi kan unngå forstyrrelser på naturen og arter, og dermed skape plass for dyr, planter og naturens systemer til å utfolde seg.

Prinsipp 3) Regenerere naturen

Det er både mulig og nødvendig å bevege seg forbi å utelukkende redusere negative effekter økonomien har på naturen. Å designe for å regenerere naturen innebærer å skape mer verdi for naturen enn det som tas ut, slik at naturen, planter og dyreliv kan blomstre opp igjen i negativt påvirkede områder. Ressurser som hentes ut, leveres ikke tilbake som avfall, men benyttes som næring for planeten ved endt livssyklus. Regenerativ produksjon er kritisk for å sikre langsiktig forsyning av økosystemtjenester som samfunnet er avhengig av og for å hindre ytterligere nedbrytning av land.

Gjennom å gi tilbake næringsstoffer til naturens systemer kan naturressurser forbedres og plante- og dyrelivet kan få nødvendig hjelp til å blomstre opp igjen til riktige tilstander.

Designprinsippene som inspirasjon i bærekraftsarbeidet

Designprinsippene fra sirkulærøkonomien kan benyttes for å designe nye produkter og tjenester eller forbedre eksisterende produkter og tjenester med hensyn til sirkulære- og regenerative ambisjoner. Flere som har kjennskap til sirkulærøkonomien har forståelse for og innsikt i Designprinsipp 1 og 2: Vi ser at en rekke nye forretningsmodeller, produkter og tjenester i Norge og utland i stor grad baseres på å eliminere avfall og forurensing, samt sirkulere produkter og materialer. Det vi derimot snakker mindre om, er Designprinsipp 3 som handler om å regenerere naturen.

For å illustrere hvor viktig det er å ikke glemme dette prinsippet i bærekraftsarbeidet, ønsker vi å trekke frem et eksempel fra Ellen MacArthur Foundations nyeste rapport; The Nature Imperative (2021) om biologisk mangfold:

Sunne økosystemer og biologisk mangfold er avgjørende for livet på planeten og påvirker blant annet mat, materialer, vannkvalitet og klima. En sentral komponent i regenerering av naturen og i en regenerativ økonomi handler derfor om å gjenopprette det biologiske mangfoldet på planeten vår.

For å reversere påvirkningen vår må vi gjøre transformative endringer i både produksjons- og konsummønstre slik at vi både bygge opp igjen og videreutvikler naturen, plante- og dyrelivet. Biologisk mangfold er dermed noe av det viktigste å adressere for å bevege oss mot en regenerativ økonomi.

Ved vurdere mulighetsrommet mot biologisk mangfold med sirkulærøkonomiens tre designprinsipper ser vi følgende: Prinsipp 1 og 2 setter søkelys på design som henholdsvis reduserer trusler (som forurensning og avfall) og skaper rom for biologisk mangfold, mens tredje prinsipp handler om gjenoppretting og utvikling. Sistnevnte krever at vi radikalt endrer måten selskaper produserer og leverer sine produkter og tjenester på og at vi som forbrukere blir mer bevisste vår påvirkning.

Eksempler på virksomheters tilnærminger til sirkulære- og regenerative design

Designprinsippene i Ellen MacArthurs tolkning av sirkulærøkonomien kan inspirere selskaper til å strekke seg etter regenerative ambisjoner. For å gjøre det enklere å forstå i praksis har vi hentet frem eksempler på selskaper har benyttet seg av prinsippene for å designe produkter og tjenester som forbedrer eller gjenoppretter forhold i naturen.

Designprinsipp 1: Eliminere avfall og forurensing → Reduserer trusler for biologisk mangfold og naturen

• Tekstiler: Vi kan designe klær som er slitesterke og laget av nedbrytbare materialer uten giftige blekningsmidler. Dette reduserer lekkasjer av farlige stoffer og mikrofibre som kan havne på avveie og skade natur, planter og dyr. Colorfix er et eksempel på et selskap som eliminerer farlige kjemikalier i produksjon.

• Emballasje: Vi kan eliminere forpakninger helt eller designe forpakninger som er spiselige og dermed ikke skader natur og dyrelivet. Notpla gjør det sistnevnte gjennom sitt design av nedbrytbar emballasje laget av sjøgress og planter.

• Jordbruk: Vi kan benytte organiske produkter og regenerative jordbruksmetoder som reduserer eller eliminerer behovet for syntetisk gjødsel, plantevernmidler og andre midler som skader det biologiske mangfoldet gjennom å forurense vann og slippe ut klimagasser. Patagonia benytter blant annet slike organiske produkter og regenerative metoder ved produksjon av tekstiler.

Designprinsipp 2: Sirkulering av produkter og materialer → Skaper plass for biologisk mangfold og naturen

• «Det bygde miljøet»: Vi kan designe bygg som tar i bruk gjenbrukbare og modulære komponenter som reduserer etterspørselen etter sand. Utvinningen av sand skader dyreliv, og skjer i dag i en hastighet som ikke er bærekraftig. Quay Quarter Tower i Australia er eksempelvis skapt gjennom gjenbruk av materialer.

• Elektronikk: Vi kan bruke resirkulert metall i elektronikk for å redusere metallbearbeiding og gruvegraving. Dette skaper rom for biologisk mangfold og fjerner forurensing og klimagasser fra metallproduksjon. Fairphone gjør blant annet dette ved produksjon av mobiltelefoner.

Designprinsipp 3) Regenerere naturen → Muliggjør blomstring og utvikling av biologisk mangfold og naturen

• Mat- og materialproduksjon på havet: Vi kan benytte regenerative havbruksprinsipper, som eksempelvis vertikalt havbruk, til å dyrke skalldyr og tang som bidrar til å skape sunne agroøkosystemer som filtrerer vann, absorberer overflødige næringsstoffer og fanger opp karbon. Greenwave jobber eksempelvis med dette gjennom å trene opp deltagere i havbruksnæringen i regenerative praksiser.

• Skogbruk: Vi kan designe tømmerproduksjonssystemer som regenererer naturen og det biologiske mangfoldet ved å begrense forstyrrelser i dyr og planters habitater, og samtidig forbedre jordhelsen og vannkvaliteten i produksjonsområdene. FarFarm og Renature er to selskaper som blant annet gjør dette.

• Flere eksempler: Dersom du er interessert i å lese mer om selskaper med produkter og tjenester som fokuserer på å regenerere naturen, kan du sjekke ut denne artikkelen som illustrerer hvordan Akua, Newlight Technologies, Fibershed, Agreena og Patagonia utforsker forretningsmodeller med regenerative elementer.

Gjennom å benytte alle tre designprinsipper fra sirkulærøkonomien kan selskaper ta et første steg innom, og bli bedre kjent med, hva “det regenerative” innebærer for egen praksis. Se etter inspirasjon fra andre selskaper, inngå gjerne samarbeid på tvers av sektorer eller med faginstitusjoner, og se etter muligheter for å tilpasse produkter og tjenester til den sirkulære- og regenerative økonomien. Vi heier uansett på alle dere som setter bærekraft på agendaen!

Dersom du er interessert i å diskutere sirkulære og regenerativ muligheter eller eller hvilke tjenesteområder innenfor bærekraft vi kan bistå med, ta kontakt med Sprints leder for bærekraft.