Personsøker-selskapet Pony Ma startet i 1998 er i dag et multinasjonalt teknologi-konglomerat, blant verdens største investorer i både noterte og unoterte tech-selskap og på sjette plass på listen over verdens mest verdifulle selskap (21.02.2021). Med en verdsettelse på $921 milliarder er Tencent plassert like foran Elon Musk og hans Tesla, og like bak Google-skaperne Alphabet Inc. Pony Ma selv er Kinas nest rikeste mann og er listet som nummer 12 på Bloombergs liste over verdens rikeste. Få hadde ventet det da Ma og hans college-kollega Zhan Zhidong satt på en internettkafé i Shenzen og forsøkte å få investorer til selskapet. Det er ikke enkelt å kategorisere Tencent som et selskap. De har elementer av PayPal, Facebook, Slack, Whatsapp, Nintendo, Spotify, Shopify og Netflix bakt inn i selskapet. Legg til at de er verdensledende på spill, størst i Kina på musikk og har begynt å gå inn i filmbransjen globalt, så ser man at dette er et selskap man bør vite mer om.

Det var en gang en Copycat?

Eventyret startet for 23 år siden, da Tencent ble grunnlagt av Huateng “Pony” Ma og Zhan Zhidong. Tencent ønsket å kombinere personsøker-teknologi og internett, men til tross for at de var et ungt, nyetablert selskap, ble ikke oppstarten preget av innovative idéer. Isteden lanserte Tencent meldingstjenesten OICQ, en nesten eksakt kopi av den israelske tjenesten ICQ, men med fokus på å tilpasse tjenesten til kinesiske brukere. Pony Ma gikk på denne tiden på universitetet i Shenzhen, og de unge gründerne klarte genistreken å få OICQ installert på alle internettkaféer i byen. Shenzhen regnes som Kinas svar på Silicon Valley (vi anbefaler på det sterkeste å se dokumentaren Shenzhen: The Silicon Valley of Hardware fra Wired), og på kort tid skjøt brukerbasen i været. På bare ni måneder fikk OICQ over 1 million brukere, men i 2000 oppstod store utfordringer for det nyetablerte selskapet. Eierne av ICQ ble oppmerksomme på det nesten identiske kinesiske selskapet og saksøkte OICQ. Pony Ma og Tencent tapte søksmålet, og ble nødt til å skifte navn på tjenesten. OICQ ble da til QQ. Problemene fortsatte da verden ble rammet av dot com-boblen, og Tencent gikk tom for penger. Selskapet befant seg nå i posisjon med en stigende brukermasse, og nesten uten inntekter. Samtidig var det stadig økende utgifter til servere for å håndtere den voksende trafikken. På dette tidspunktet prøvde Pony Ma å selge selskapet for $431 000, og med kun noen tusen igjen på konto ble Tencent reddet av en investering fra den Sørafrikanske mediegruppen Naspers.

Etter redningen fra Naspers begynte Tencent å fokusere på det som senere har blitt deres gullgruve, nemlig hvordan de kan tjene penger på informasjonen de sitter på om transaksjonsatferden til brukerne. I 2002 etableres nemlig en intern valuta, QQ Coin, som gjør at brukerne kan kjøpe virtuelle gaver til hverandre, opprette personlige avatarer og oppgradere kontoen sin. Ved å vite nøyaktig hva som trigger kjøp hos brukeren får Tencent innsikt i hvilke tjenester og løsninger det lønner seg å lansere. Dette resulterte i en omsetning på over $100 millioner i 2003 og i 2004 blir Tencent børsnotert til en verdi av 790 millioner amerikanske dollar.

Den verdifulle kunnskapen Tencent sitter med om transaksjonsatferden til brukerne gjør at nye storsatsninger i selskapet i 2005, som egen musikktjeneste, nyhetsportaler og mail-systemer, nesten umiddelbart blir lønnsomme. Utvidelsen av mobil-plattformen preger resten av 2000-tallet der stadig nye tjenester blir lansert. I 2011 ble to store hendelser definerende for Tencents videre drift.

1. WeChat: I et forsøk på å stanse inntoget av Microsoft sin chattetjeneste MSN i Kina, lanserte selskapet tjenesten WeChat. WeChat ble raskt populær, og innen 2012 hadde tjenesten over 100 millioner brukere. I motsetning til MSN og Facebook sin Messenger, har WeChat mange flere funksjoner. WeChat er Kinas “app for alt” og er et sted du kan chatte, shoppe, holde videokonferanser og mye mer. Måten WeChat blir brukt kan bedre sammenlignes med et operativsystem enn en tradisjonell app.
2. Riot Games: Den andre vesentlige hendelsen i 2011 var oppkjøpet av 92,8% av Riot Games som blant annet står bak spillet League of Legends. Dette var begynnelsen på et gaming-eventyr for Tencent, og i 2012 kjøpte de 40% av Epic Games, skaperen av Fortnite. I dag er Tencent verdens største gaming-selskap.

I 2017 lanserte WeChat Mini Programs som tillater andre å lage apper som blir tilgjengelige inne på WeChat og som brukere kan laste ned — en app inne i en app. Året etter kunngjorde WeChat at de hadde over 580 000 mini-programmer der flere tilbyr kjøp direkte til kunde, og transaksjonen går selvsagt gjennom WePay, WeChat sitt svar på Vipps. WeChat tilbyr i dag alt en kan ønske seg, og brukerne er oppslukte av tjenesten. I snitt bruker en WeChat-bruker fire timer daglig inne på appen, noe som er mer enn en gjennomsnitt-amerikaner bruker på alle sosiale medier apper — til sammen!

Tencent legger ingen egg i samme kurv

Tencent har etablert seg som et selskap med mange ben å stå på. De seks kjernevirksomhetene i selskapet kan oppsummeres til:

1. Sosiale medier: Tencent er eksperter på hvordan folk samhandler med hverandre. Dette har gjort at mikrotransaksjoner har gitt store inntekter for eksempel ved å kjøpe virtuelle roser for noen øre, eller å oppgradere rustningen til avataren din i et onlinespill. I tillegg har Tencent flere abonnementstjenester hvor de har 114 millioner betalende video- og 47 millioner betalende musikkbrukere.
2. Spill: Den desidert største inntekten til Tencent kommer fra spill og gaming. Hver dag er flere millioner mennesker inne og spiller, og nedstengingen av samfunnet i forbindelse med Covid-19 har økt både antall brukere og omsetning. I tillegg utvider Tencent porteføljen sin, og i 2020 investerte de i 31 nye spillselskaper.
3. Annonser i media: Tencent eier flere nyhetsplattformer og strømmetjenester hvor gode reklameinntekter genereres.
4. Annonser i sosiale medier: Reklame i sosiale medier har generelt vært et uutnyttet potensial for Tencent. Istedenfor å benytte seg av annonser, har de historisk tjent penger gjennom transaksjoner brukerne gjør. I 2016 kom kun 18% av selskapets inntekter fra annonser, mot 98% av inntektene til Facebook . Selv om dette taller er høyere i dag, er det fortsatt et stort potensial for å vokse ytterligere innen annonser på sosiale medier.
5. FinTech: Tencent har flere betalingsløsninger som de fleste kinesere benytter seg av daglig til store og små kjøp, betaling av regninger og investeringer i fond. I tillegg er Tencent store innen sky-tjenester og kan levere produkter til et marked som under pandemien har vokst med 67% i Kina.

Det er ikke helt enkelt å få grep om Tencent og alle områdene de opererer i. I dag har Tencent investert i over 700 selskaper som blant annet Snapchat, Tesla og Spotify, og listen fortsetter å vokse. Likevel er det ingen tvil om at WeChat er grunnlaget for Tencents suksess. I Kina i dag operer de aller fleste selskapene på WeChat. Gjennom appen kommer selskaper i kontakt med kunder, og hele kundereisen foregår i appen — fra den første reklamen og frem til transaksjonen er fullført. På denne måten tilegner Tencent seg unik informasjon om transaksjonsatferden til brukerne, som igjen kan brukes for å optimalisere appen videre. WeChat er et så komplekst og viktig element i Tencent at dette vil vi vie en hel artikkel til senere.

Hvordan ser fremtiden til Tencent ut?

Som vi har sett har Tencent vært gjennom forskjellige tidsepoker. De første årene var sentrert rundt vekstmuligheter i selskapet og meldingstjenesten QQ. Deretter var det fokus på å utvide bedriftens økosystem ved å opprette flere tjenester og bli Kinas største digitale plattform. Det siste tiåret har vært preget av suksessen WeChat, i tillegg til å satse på nye forretningsområder som skytjenester og finansteknologi. Så hvor går veien videre for Tencent?

Som flere av de største teknologigigantene, har Tencent de siste årene hatt større fokus på oppkjøp av bedrifter enn å innovere og skape organisk vekst. Der de tidligere har brukt QQ for å profittere på internettbølgen og WeChat på mobiltrenden, er de nå fokusert på å ha en stor portefølje av bedrifter som kan tjene stort på endringene som oppstår i samfunnet i dag. I dag eier Tencent store plattformer innen spill, kommunikasjon og sosialisering, læring og markedsføring. I tillegg har de store aktører innen Virtual Reality (VR), Augmented Reality (AR), lyd og internett. Til sammen kan disse aktørene skape en digital virkelighet som sømløst kan integreres med den virkelige verden. Ta for eksempel Snapchat hvor Tencent er største aksjonær. De fleste av oss har tatt en selfie med filter over ansiktet, enten med en morsom hatt, ansiktsmaling — og vi har vel alle fått med oss hundeørene? Dette er enkle eksempler på AR, men hva hvis du gjennom mobilen din kan se en helt annen virkelighet enn den som faktisk er der? Snapchat har for øyeblikket patent på smartbriller med AR-teknologi. Dette kan bety at nye muligheter åpner seg der vi kan bli eksponert for AR-annonser, -spill — ja, en helt annen virkelighet — hele tiden. Kan vi på et tidspunkt leve både i den virkelig verden og i en digital? Snapchat er verdensledende på AR og er spådd til å vokse stort og kanskje nå opp til tek-gigantene Apple og Google. Og i samme takt vil verdien på Tencent fortsette å vokse.

Mulighetene for Tencent i dag er mange. Ved å investere i hundrevis av selskaper, hvorav flere er verdensledende innen sitt felt, er det høy sannsynlighet for at (minst) et av dem kommer til å bli en massiv vinner, uansett fremtidsscenarioer. Enda bedre blir det om Tencent klarer å påvirke disse plattformene til å virke sammen og bruke synergieffekter for å bygge en enda bredere og mer omfattende digital virkelighet. For én ting er helt sikkert: desto flere personer som logger seg på det digitale livet, desto bedre går det med Tencent.

Look to Tencent?

Ikke bare har Tencent lykkes med å skape en verdifull kjernevirksomhet, men de har også en tilsynelatende lys fremtid. Kan denne suksessoppskriften kopieres og anvendes på norske bedrifter?

Den gamle Kinesiske tradisjonen hongbao går ut på at dersom du skal gi penger i gave i for eksempel bryllup eller bursdager, så skal dette gis i røde konvolutter. Tencent benyttet seg av dette fenomenet og opprettet i 2014 en egen WeChat app der brukerne kan sende virtuelle røde konvolutter til hverandre, og selvfølgelig i WeChats egne virtuelle valuta. Tjenesten ble svært populær, og innen 1. januar 2016 hadde 2,3 milliarder transaksjoner gått via appen. I Norge har vi den siste tiden sett at det for 5kr er mulig å sende Vipps-beløp som gaver. Ifølge Vipps selv ble over 35 000 gaver sendt de første fire dagene tjenesten var tilgjengelig. Det er mye mulig (les: sannsynlig) at Vipps sin gavetjeneste ikke blir like populær som de røde konvoluttene er i Kina, men de er inne på en tankegang som ligner mer på Tencent sin tilnærming, nemlig å tjene penger på brukernes interaksjoner med hverandre. Og er det noe Tencent har lært oss er det at kopiering av innovasjon fungerer.

Ikke nok med det — i høst lansert Vipps verdens første “mobilapponnement”. Ideen er å tilby kundene et enklere mobilabonnement blant annet ved at du har full oversikt over abonnementet i en app du allerede har lastet ned, nemlig Vipps. Høres kjent ut? Det kan godt hende at Vipps ser til suksessen i Wechat og prøver å utvikle mini-programmer, eller såkalte apper inni en app. Kanskje de gjør det mulig å vippse overskuddsdata til venner/familie? Kanskje de legger til strøm-abonnement, Smart-hjemtjenester eller helt andre ting?

Vi er villige til å satse mye på at Vipps fortsetter å utvide tjenesteområdene sine i 2021. Under koronapandemien har vi sett at Vipps har blitt en effektiv måte å registrere seg på i barer og restauranter (da de fortsatt holdt åpent), og vi spår at om kort tid vil vi benytte Vipps for å betale regningen på slike steder i tillegg. I tillegg har de tatt opp konkurransen med andre innloggings-giganter som Facebook og Google, der du nå kan bruke Vipps til å logge inn for eksempel i nettbutikker. Om Vipps kan kopiere suksessen til Tencent gjenstår å se, men potensialet er definitivt til stede, og tanken på å utfordre etablerte bransjer er utvilsomt spennende!

Et annet selskap som er på full fart inn i “flere tjenester — én app”-kategorien er Uber. Det er en stund siden Uber kun var en app for å komme seg rimelig og enkelt fra A til B. I tillegg til å levere mat fra favorittrestauranten din på døra, kan du nå også få levert dagligvarer, medisiner og også varer du har kjøpt av en annen privatperson på nett, rett hjem. Om ikke lenge kan du også leie en bil i en begrenset periode slik at du kan få unna de gjøremål du trenger, og skal vi tro Uber selv er selvkjørende biler og droneleveranser det neste store. På samme måte som Tencent ønsker Uber at du skal bli så vant til å bruke flere av disse tjeneste slik at det å åpne Uber-appen blir en dagligdags greie. På denne måten sikrer Uber seg en egen markedsplass, uten konkurranse, der nye tjenester kan utvikles og lanseres. Til nå har Uber revolusjonert en gammel, etablert bransje, blitt en gigantisk delingsplattform og fått verdens befolkning til å trosse foreldres formaninger og hoppe ukritisk inn i fremmedes biler. Vi tror Uber har mer å gå på, og venter å se store nyvinninger fra “taxi”-giganten.

Her hjemme ser vi stadig utvikling av eksisterende apper og nye tjenesteområder. I fjor lanserte Coop sin nye betalingstjeneste Coopay og tok med det opp kampen med Vipps og Applepay. Tidligere i år kunne de fronte med over 200 000 kunder som benyttet seg av denne appen, men vi antar at dette er økt betydelig gjennom pandemien. De har også deres egen CoopKey som foreløpig kun kan brukes til å åpne opp den ubetjente butikken i Bogstadveien, men vi tipper at det gradvis vil komme flere tjenester knyttet til dette. Vi vet ikke hvor mange brukere de har av Coop appen, men vil anta at det er ganske mange av de 1,8 millioner medlemmer som nå bruker appen til å skanne medlemskortet sitt. Med denne kundebasen, som allerede er brukere av tjenesten, kan det tenkes at Coop-appen har et potensiale til å bli den nye “flere tjenester-i-appen” i Norge? Hva om Coops medlemsbase kan benytte appen på alt fra leiebil, sportsutstyr, ferie og planter, samtidig som de får medlemsfordeler? Hva om de kan bruke den til å konkurrere med Foodora og Wolt? Vi tror slike apper har et enormt potensial og at et selskap som Coop kan gjøre enda mer for å utnytte potensialet. Vi ser forhåpentligvis aldri noen få den makten Tencent har fått her i Norge, men noen super-apps, det kommer nok.

Kontakt oss gjerne dersom dere vil ta en prat om mulighetene vi har skissert i artikkelen.