Md-filer, mikrofoner og mildt overforbruk

Sist ut har vi altså det sagnomsuste A-team: Annette, Anish og Aleksander, på AI-oppdrag for Aker BioMarine (that's a lot of A's)! Etter tre ukers ferie var vi tilbake på Sprint-kontoret og klare for å ta fatt på siste innspurt av internshipet. Prosjektet vårt går ut på å utvikle ulike AI-verktøy til internt bruk hos Aker BioMarine. I løpet av første uke ble prosjektet “scopet” ned til tre “streams” som skulle ende opp med hvert sitt AI-verktøy. Med tre verktøy og tre interns ble vi enige om et tredelt hovedansvar per stream (3 verktøy, 3 interns – mer MECE blir det ikke). Dette har gjort veien inn i flytsonen kort, og bekjentskapet med md-filer og Claude Code desto dypere.

Pangstarten etter sommerferien gjaldt ikke bare prosjektet. På onsdag var det duket for internsmiddag, sommerens eneste arrangement helt uten voksne til stede. En bedre middag på Jimmy’s og det vi tolket som et uendelig budsjett gjorde oss til bredere problemløsere, med nyervervede ferdigheter innen shuffleboard, dart og karaoke. Litt senere i uken kom den mer formelle varianten: presentasjonsteknikk-kurs med eksperten selv, Eirik. Vi lærte å bruke rommet, variere stemmevolumet, og stå støtt med ryggen rak. Det skulle vise seg å komme veldig godt med i sluttpresentasjon for kunde i uke 7. Overgangen fra ferie til jobbhverdag ble også markert med en back to work fredagsvin hos Drueclasen.

Moro for unga

I uke 6 fikk vi bryne oss på det som kanskje kjennetegner Sprint aller mest, nemlig internarbeid (interne arbeidsoppgaver alle i Sprint gjør for å bygge selskapet videre). Vi interns fikk hele ansvaret for Sprint Open House, en kveld hvor utvalgte studenter inviteres til kontoret for å bli bedre kjent med Sprint, og lære mer om hvordan det er å være ansatt og intern. At Sprints omdømme blant noen av landets flinkeste studenter skulle hvile på en gjeng interns med seks ukers ansiennitet, viser enten stor tillit eller dårlig risikostyring. Kvelden ble heldigvis vellykket med både god stemning og lav terskel, i stor grad takket være flere vellykkede (og et par tvilsomme) humorinnslag fra Scary Versace (les: Aleksander). Å bli kjent med så mange engasjerte studenter var helt klart den beste delen av kvelden, og det tror vi alle Sprintere som deltok kan skrive under på.

For å lade opp til den siste og mest intense uken, måtte vi selvfølgelig kjenne litt på konkurranseinstinktet: det var klart for padelturnering. Etter en dramatisk turnering med usedvanlig høy kvalitet på ballføringen, ble vi alle sammen enige om uavgjort resultat mellom samtlige lag.

Fredag var Jenny K sin siste dag som intern, og hun ble tildelt sommerens mest ettertraktede oppdrag: å gå med fredagstralla! Etter Jennys vemodige farvel med NAF-gjengen sto vi klare til å trøste de etterlatte og motivere dem for innspurten med én mann mindre på laget.

Sluttpresentasjon, internsfest og Norges lengste sideblikk

Den siste uken kom brått på. Uken skulle romme forberedelse til sluttpresentasjon og sluttrapport, handover av verktøy og tech stack til Aker BioMarine, og aller viktigst: underholdningsinnslaget til internsfesten som er i kveld. Gitt det brede utvalget av arbeidsoppgaver har disse blitt utført med en ad hoc-tilnærming (hvilket én av skribentene ettertrykkelig ønsket å utdype i en egen spalte).

Sideblikk: Adhockratiets oppstandelse, med mer (av Aleksander)

Adhockrati ble for første gang beskrevet gjennom Henry Mintzberg sine fem organisasjonsformer (1979). Nevnte organisasjonsform egner seg best for innovasjonsarbeid i komplekse og skiftende omgivelser, hvilket er særdeles treffende. Med det sagt burde jeg kanskje ikke være så sjokkert over at nettopp adhockrati og begrepet “ad hoc” skulle bli en stor del av min dag-til-dag tilværelse. For å gi leseren en bedre forståelse av hva jeg faktisk mener kommer jeg her med noen direkte sitater fra situasjoner hvor ordet er blitt brukt:

Anish: “Eyoo Aleksander, vi skulle ikke tatt en ad hoc kaffe i loungen eller?”

Hmm, ja kanskje det?

Marius: “Jeg skjønner at du ikke ønsker å skrive ned en daglig timeplan, men du kan ikke bare gjøre ting ad hoc når du er en del av et større team. Det er viktig at jeg som prosjektleder har innsikt i hva som blir gjort i løpet av dagen.”

Ok, noterer altså at man kan være FOR ad hoc, selv i et adhockrati

Annette: “Kan du skrive en kort setning om begrepet ad hoc, du kan bare gjøre det på et ad hoc tidspunkt i løpet av dagen”

Selv jeg skjønner at dette ikke var riktig bruk av begrepet, men jeg lot det passere da jeg ikke vil skape dårlig stemning nå på tampen av oppholdet.

Anyways, tilbake til artikkelskriving:

På onsdag var det duket for to timers sluttpresentasjon for kunde, og vi fikk endelig vise fram hva sommeren har gått med til. Morgenen etter ble innsatsen behørig markert på stand-up, der prosjektleder Marius stilte med baristakaffe og nybakte kanelboller til frokost. Deretter sto det angivelig mest prestisjefylte steget i enhver leveranse for tur: å konvertere slide decket fra presentasjonsformat til rapportformat. Utvikling av AI-verktøy er greit nok, men ingenting slår følelsen av tre bokser som endelig ligger på samme y-akse. 

I dag er vår siste dag som Sprinterns, som tradisjonen tro markeres med årets happening i Sprint: internsfest! Her står vi selvfølgelig som main attraction, og derfor har vi fått det ærefulle oppdraget med å stå for underholdningen. Hva vi har planlagt kan vi ikke røpe ennå, men til alle som kommer på denne store dagen: dette blir en storslått markering dere sent vil glemme!

Med det er vi ved veis ende av vårt internship hos Sprint, og for en sommer det har vært! Vi er mange erfaringer rikere, og det er vemodig at vi ikke skal møte opp på KJ14 på mandag, men vi klarer å finne litt trøst i at stand-up kl. 08:30 utgår når vi inntrer studenttilværelsen igjen. Nå gleder vi oss til en bunnsolid feiring av en fantastisk sommer med hele gjengen fra Sprint.