Du er kanskje i ferd med å bytte system for strategisk målstyring, eller vurderer det for første gang? Uansett er det verdt å huske én ting: effekten du ønsker å oppnå ligger sannsynligvis ikke i systemvalget alene.

Da Microsoft avviklet Viva Goals ved utgangen av 2025, måtte mange norske virksomheter finne et nytt system for strategisk målstyring. I en tidligere artikkel har vi vurdert noen av alternativene i markedet. Selv om systemvalg er viktig, er det sjelden her forskjellen mellom god og svak strategirealisering ligger.

Strategirealisering er nemlig ikke en lineær oppskrift man kan følge punkt for punkt. Det handler om å ta løpende beslutninger, prioritere riktig og omsette ambisjoner til faktisk effekt. Hvis ikke kan man fort havne i strategigapet, der ambisjon og resultater gradvis glir fra hverandre.

Her kan et godt målstyringssystem gjøre en stor forskjell. Det kan redusere administrativt arbeid, skape transparens og løfte diskusjonene til riktig nivå. Men systemet gjør ikke jobben alene, det er fortsatt menneskene som må ta valgene, prioritere og skape resultatene.

Samtidig er systemimplementering sjelden noe man ser frem til. Nye løsninger møter ofte motstand, og terskelen for faktisk adopsjon er høy. Nettopp derfor er et systembytte et sjelden mulighet: Ikke bare til å innføre et nytt verktøy, men til å forbedre hvordan virksomheten jobber med strategi og målstyring.

Strategigapet

Hvis styret, CEO eller nærmeste leder spør deg i morgen: «Hvordan ligger vi an med å realisere strategien?», kan du da svare raskt og med trygghet? Det er nettopp her et godt målstyringssystem kan gjøre en forskjell. Ikke fordi systemet tar beslutningene for deg, men fordi det gjør det enklere å få oversikt, følge utvikling og oppdage hvor det faktisk må tas grep.

Derfor er anskaffelse eller bytte av system mer enn et teknologivalg. Det er en anledning til å forbedre hvordan virksomheten setter mål, følger opp prioriteringer og omsetter strategi til handling. Vi vil derfor utfordre deg til å tenke litt annerledes: Ikke «nå må vi få opp et nytt system», men «nå har vi en mulighet til å styrke hvordan vi jobber med strategirealisering!».

For å vise hva dette betyr i praksis, har vi snakket med to virksomheter som bruker målstyringsverktøy aktivt i dag: TINE og SpareBank 1 Forsikring. De har valgt ulike systemer, gått inn i det fra ulike utgangspunkt og gjort seg ulike erfaringer. Felles for begge er at de peker på konkrete gevinster, men også tydelige begrensninger i hva et system alene faktisk kan løse.

TINE: «Vi ønsket en mer styrt prosess»

TINE merket Viva Goals-skiftet godt. De brukte plattformen som pilot i halvannet år før beslutningen om nedleggelse kom. Henriette Grønvik, forretningsanalytiker i TINE og del av gruppen med sentralt ansvar for strategisk målstyring, forteller at piloten startet før alle retningslinjer var på plass.

– Vi hadde ikke så mange retningslinjer eller føringer på bruken, fordi det var en pilot som vi ønsket å lære av. De ulike konsernområdene brukte derfor systemet på litt ulike måter.

Da Viva Goals skulle erstattes, valgte TINE en mer helhetlig tilnærming. De satte ned en arbeidsgruppe, vurderte fem aktuelle systemer (basert blant annet på Sprints egen oversikt over OKR-verktøy fra 2025), og gjennomførte demoer og vurderte leverandørene opp mot en kravspesifikasjon. Et viktig poeng for TINE var også at metodikken, altså hvordan de faktisk skulle jobbe med målstyring, skulle være på plass før systemet ble rullet ut i organisasjonen.

– Vi ønsket en mer styrt prosess rundt hvordan et nytt system skulle tas i bruk.

Valget falt på Mooncamp, og systemet brukes i dag aktivt i månedlig oppfølging i ledermøter og i Business Reviews for konsernområder og konsernledelsen.

Hva et system har bidratt til

Henriette trekker spesielt frem to perspektiver:

1. Oversikt og synliggjøring
   Mooncamp gjør det mulig å se sammenhenger på en annen måte enn i en PowerPoint som oppdateres usystematisk.
2. Strukturert, enhetlig og relevant oppfølging
   TINE har innført en innsjekksprosess med tre faste spørsmål som sendes ut til eiere av mål, nøkkelresultater og tiltak: Hva har vi lykkes med? Hvor er det utfordringer? Hvilke tiltak må vi gjøre for å håndtere utfordringene? Dette har bidratt til å flytte fokuset i oppfølgingen fra oppramsing av aktiviteter, til mer strategiske diskusjoner om hvordan målene skal oppnås.
   

Hva et system ikke løser

Henriette setter ord på det med en viss selvironi:

– Det høres helt banalt ut, men du må fortsatt gjøre jobben.

Et system viser deg hva du har bestemt deg for å gjøre, og det forteller deg hvordan du ligger an. Samtidig oppsummerer Henriette det slik:

Sparebank 1 Forsikring: «Engasjementet må vi fortsatt jobbe med selv»

Sparebank 1 Forsikring kom inn i det fra en annen vinkel. De ønsket ett felles sted for måloppfølgingen, hvor alle kunne følge status, og mulighet til å jobbe mer koordinert på tvers av ulike deler av organisasjonen. Valget falt på BlueJam, en norsk plattform utviklet av tidligere strategirådgivere. De har nå brukt dette systemet i halvannet år, og sitter igjen med flere verdifulle erfaringer.

Marianne Christensen, som leder strategi og bærekraft i Sparebank 1 Forsikring, beskriver effekten slik:

– Vi jobber mer samlet mot målene. Det har bidratt til at man jobber i samme retning, og at det vi skal oppnå er kjent for alle.

Hun setter også ord på en endring som mange ledere nok kan nikke gjenkjennende til. Tidligere jobbet folk fortsatt med nyttige tiltak hver for seg, men koblingen mellom dem var begrenset.

– Synergien mellom ulike deler av organisasjonen var ikke like god som det vi får til nå.

I dag bruker Sparebank 1 Forsikring BlueJam på et overordnet nivå, knyttet til selskapsmål, delmål og initiativer. Neste steg for dem er å utvide bruken i større deler av selskapet, ned på avdelingsnivå.

Hva et system har bidratt til

Marianne trekker spesielt frem hvordan systemet har bidratt til mer strategiske diskusjoner i både ledergruppen og selskapet for øvrig. Når status og tiltak for det videre realiseringsarbeidet ligger samlet ett sted, blir det enklere å prioritere hva oppfølgingsmøter faktisk skal handle om, i stedet for at diskusjonene «flyr andre veier», som hun selv sier.

Hva et system ikke løser

Marianne er tydelig på at systemet ikke styrker engasjementet i organisasjonen av seg selv.

– Vi løser ikke engasjement rundt mål og strategi med et system alene. Det krever fremdeles aktiviteter for å få med folka.

Hun nevner også at PowerPoint fortsatt har et liv ved siden av systemet. Mange er rett og slett mest mottakelige for budskapet når det presenteres på den tradisjonelle måten, og det er en kulturell tilvenning som ikke kommer av seg selv. Beslutningene tas heller ikke av plattformen:

Det Tine og Sparebank 1 har til felles

Når man løfter blikket og sammenligner erfaringene, peker begge virksomhetene på mye av det samme, selv om de bruker ulike systemer og er på ulike steder i modningskurven:

• Systemet visualiserer retning. Det gjør det enklere å se hva virksomheten prioriterer og hva man jobber mot.
• Systemet skaper transparens og ansvarliggjøring. Status, avvik og avhengigheter blir synlige på tvers av organisasjonen.
• Systemet erstatter ikke ledelse og beslutninger. Det gir bedre grunnlag for å prioritere og følge opp – men mennesker må fortsatt ta valgene og skape fremdrift.
  

Ingen av disse tingene er overraskende når man sier det høyt. Men de er likevel verdt å poengtere, for mange virksomheter har kanskje en forhåpning om at systemet skal løse ting automatisk.

Så hva bør du egentlig gjøre?

Om du er i ferd med å bytte system for strategisk målstyring, eller vurderer det for første gang, er det naturlig å se på det som et rent IT-prosjekt.

Hvis du faktisk vil ha noe ekstra igjen for innsatsen, bør du bruke anledningen til å gjøre vurderinger rundt hvordan selve strategirealiseringen også skal lykkes. Her er tre ting vi mener må være på plass, helt uavhengig av hvilket system du lander på:

Sprint har bred erfaring med å hjelpe virksomheter med å etablere god praksis rundt strategisk målstyring – fra valg av verktøy til å etablere oppfølgingsrutiner som faktisk fungerer i hverdagen. Hvis du vil ta en uforpliktende prat om hvordan dette kan se ut hos dere, ta gjerne kontakt.