Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗

Pop-ups: Små investeringer og store muligheter

Hvorfor er det så få pop-up-butikker i Norge? Vi mener at pop-up-butikker kan være geniale, spesielt for digitale aktører eller leverandører som ikke har direkte kontakt med forbrukerne. Pop-ups gir en rekke fordeler uten å kreve store investeringer, som for eksempel:

• Vekke oppmerksomhet: I en stadig mer digital verden kan en fysisk pop-up-butikk bryte opp bybildet og tiltrekke seg oppmerksomhet på en måte som digitale annonser ikke kan.
• Bygge relasjoner: Fysisk tilstedeværelse gir en unik mulighet til å bygge sterkere relasjoner enn det som er mulig digitalt. Gjennom en butikk kan man snakke direkte med kundene, og samle inn tilbakemeldinger.
• Introdusere produktet: Mange forbrukere nøler med å kjøpe nye produkter fordi de ikke har testet dem. Med en pop-up kan matprodusenter la folk få smake maten, og digitale klesbutikker kan la kundene prøve klærne på.
• Skape nye assosiasjoner: Med et fysisk lokale kan du bygge assosiasjoner til produktet ditt. Har du lansert yogaklær, kan du designe en butikk som tilbyr meditasjonskurs i en rolig atmosfære. Har du lansert en julebrus, kan du lage en julebutikk med maksimal julestemning.
• Teste salg i liten skala: Vi anbefaler alle å teste produktet eller tjenesten i liten skala før en større skalering. En pop-up lar deg teste interessen blant "early adopters" i en begrenset periode. Går det bra, kan du forlenge pop-upen, og går det dårlig, kan du avslutte etter kort tid. 

Vi har samlet tre eksempler på norske pop-up-butikker til inspirasjon

• I september 2015 åpnet The Secret Coffe Shop på Grünerløkka i Oslo. I løpet av den første måneden kom 3700 kunder innom, og kaféen fikk 1000 følgere på Instagram. Etter noen uker med hemmelighetskremmerier avslørte Coop at det var de som sto bak. Målet var å øke kjennskapen til Coop-kaffen, og overbevise kundene om at kaffen smaker godt. En inspirerende måte å både skape oppmerksomhet og bygge nye assosiasjoner til et produkt. Les mer her
• reMarkable åpnet i 2021 en pop-up på Gardermoen. På den tiden var reMarkable kun tilgjengelig på nett, så med pop-upen fikk potensielle kunder testet ut produktet i ro og mak. Pop-upen var designet av Snøhetta, og skapte A better place to think midt på den travle flyplassen, i tråd med reMarkables visjon om Better thinking. 
• Second hand-butikken Cirkulær har to fysiske butikker med dameklær i Oslo, men åpnet i sommer en pop-up-butikk i Lofoten. Der solgte de brukte turklær til lokalbefolkningen og kanskje aller mest til tilreisende. Vi synes det er et godt eksempel på hvordan en retailaktør kan utnytte en pop-up til å drive markedsføring, og til å nå ut til nye potensielle kunder. For Cirkulær var det også en mulighet til å teste interessen for en videreutvikling av originalkonseptet.

Hva skjedde med kundelojalitet?

Forbrukere har aldri vært mindre lojale enn de er i dag, og sjelden har de vært mer prissensitive. Det er flere grunner til at det har blitt slik. For det første endret pandemien forbrukernes vaner og handlingsmønstre. Den dyktige kjøpmannen i nærbutikken ble erstattet av digitale produkttester og prisjakt.no, og internetthandel skøyt i været. Nå som priser kan sammenlignes på tvers av retailere i løpet av sekunder og rentene skyter fart, er det rimeligste alternativet verdt mer enn lojalitet.

Forbes skriver at 57% av amerikanske Gen Zs er mindre lojale til merkevarer nå enn før pandemien. Dette betyr ikke bare at retailere må bruke mer tid og energi på å kapre nye kunder, det presser også lønnsomheten til produktene som selges. Det blir stadig vanligere at forbrukere besøker fysiske butikker for å se på varen, før de drar hjem og finner det billigste alternativet på nett. Som respons på dette er det viktig å tilby kundene en omnichannel-opplevelse, i tillegg til å skape tette bånd. Sistnevnte finnes det flere gode virkemidler for å skape, hvor vi nå blant annet ser at stadig flere satser på gode lojalitetsprogram.

Hvorfor skal norske retailere bry seg?

For det første bruker tilbakevendende kunder betraktelig mer penger i gjennomsnitt. I klesbransjen har en forbrukers femte kjøp i snitt 40 prosent høyere verdi sammenlignet med deres første. I dagligvarehandelen bruker forbrukere i gjennomsnitt 67% mer penger i deres faste butikk om de ha har vært kunder i over tre år, sammenlignet med de første seks månedene av kundeforholdet.

For det andre er det langt dyrere å tiltrekke seg nye kunder enn å beholde de man allerede har. Business Wire skriver at nettbutikker i 2013 i gjennomsnitt brukte 9 dollar per nye kunde, i dag er den samme kostnaden 29 dollar. Det har altså blitt 222 % dyrere å skaffe nye kunder de siste ti årene!

Hva kan vi forvente fremover?

Vi forventer at stadig flere retailere vil øke innsatsen for å sikre returnerende og lojale kunder. Når renten går ned og forbrukerne sakte, men sikkert, får mer penger til overs, forventer vi at pris blir mindre dominerende virkemiddel enn i dag. Samtidig vil lojalitetsprogram bli mer sentralt, og Antavo hevder at 9 av 10 virksomheter planlegger å oppgradere sitt lojalitetsprogram innen 2027, noe som kan øke verdien per kunde med mellom 15 og 25 prosent per år.

Vi i Sprint har i det siste fulgt nøye med på lojalitetsprogrammer innen retail, og har samlet vår beste innsikt i en trendpakke. Her tar vi for oss aktører og lojalitetsprogrammer vi synes er spesielt interessante. Ønsker du at vi presenterer pakken for deg? Ta kontakt, så finner vi tid til en prat.

Apropos lojalitetsprogram - hva synes du om dette?

Det australske surfemerket Rip Curl har et lojalitetsprogram som ved første øyekast virker ganske standard, for hver krone du bruker, får du 100 poeng i Club Rip Curl. Men her kommer den kule tvisten: Medlemmene tjener også poeng når de surfer! Har du på deg en Rip Curl Search GPS-klokke, får du 200 poeng per bølge du fanger opp. Et spennende eksempel på hvordan lojalitetsprogram beveger seg fra å belønne kjøp til å inkludere aktiviteter!

Forretningsmodeller som driver fremtidens vekst

Retailbransjen står midt i en omfattende omstilling. Ifølge konsulentselskapet Bain & Company, vil mer enn halvparten av inntektene for mange retailere innen 2030 komme fra andre kilder enn tradisjonelt kjøp og salg av varer. Det markante skiftet drives av endringer i forbrukeradferd, teknologisk utvikling og økt konkurranse. Mens dagens retailere i stor grad henter sine inntekter fra salg av produkter, vil fremtidens retailere hente inntekter fra blant annet abonnementstjenester, medieplattformer, tjenestebaserte løsninger og sirkulærøkonomi.

Nye forretningsmodeller blir avgjørende for både konkurransedyktighet og vekst. De som ikke tilpasser seg den nye virkeligheten, risikerer å falle bak i et stadig mer digitalt og tjenestefokusert marked. La oss utforske noen av forretningsmodellene som vil prege fremtidens retail, og hvordan de allerede skaper vekst i dag.

Produkter as-a-service

Stadig flere bransjer og virksomheter velger å tilby sine produkter «as a service» for å vinne kampen om kundene. As-a-service betyr at du tar noe som vanligvis selges som et produkt, og i stedet tilbyr det som en abonnementstjeneste. Produkter eller tjenester blir pakket inn i månedlige eller årlige planer, noe som sikrer kontinuerlig verdi for kundene. 

Eksempler:

• Vi ser eksempler på dette for mobilitetsløsninger som Nabobil og Hyre og leie av bysykler.
• Jernia og andre butikker tilbyr tjenester som utleie av verktøy.

Tjenester i tillegg til produkter

En annen trend vi forventer å se mer av i fremtiden er at retailere utvider sitt tilbud ved å tilby tjenester i tillegg til- eller uavhengig av produktsalg. Dette gir kundene en merverdi gjennom personaliserte opplevelser, og skaper nye inntektsstrømmer.

Eksempler:

• Ikea tilbyr profesjonell montering som en tilleggstjeneste til møbelkjøp
• Lampehuset tilbyr lysrådgivning

For at tjenester skal bli et levedyktig inntektsbein, må retailere sikre at tjenestene er godt integrert med produkttilbudet og oppleves som en naturlig forlengelse av merkevaren. Det krever investering i opplæring, riktig kapabiliteter, organisering og en strategi for å levere konsistente tjenester med høy kvalitet – uten å gå på bekostning av kjernevirksomheten.

Retailere blir mediehus

Retail Media (RM) er når retailere utvikler annonseplasser for sine leverandører på nett, i apper eller fysiske butikker og tar betalt for markedsføring, på samme måte som tradisjonelle mediehus. Omtalt av flere som den tredje bølgen innenfor digital markedsføring, har RM opplevd en imponerende vekst de siste årene.

Eksempler:

• Amazon dominerer Retail Media, og i 2023 solgte de annonser for 47 milliarder dollar, et beløp som plasserer Amazon som den tredje største annonseringsplattformen i USA.
• Instacart og Wakefern Food Corp. har begynt å rulle ut smartkurver i sine butikker som gir annonseringsmuligheter tilpasset brukerne gjennom innlogget profil og smarte skjermer.
• Også norske aktører som Meny og Rema 1000 utforsker for tiden retail media. Les mer om det her og her

Resale og recommerce

Resale og re-commerce er forretningsmodeller der produkter selges på nytt etter å ha blitt brukt, returnert eller reparert. Disse forretningsmodellene spiller en viktig rolle i den sirkulære økonomien ved å forlenge produkters levetid og redusere avfall, samtidig som de møter den økende etterspørselen etter bærekraftige løsninger.

Eksempler:

• Patagonia’s Worn Wear: Patagonia kjøper tilbake brukte klær, reparerer dem, og selger dem på nytt via sin Worn Wear-plattform.
• Ikea Buyback Program: Ikea tilbyr kunder å levere tilbake gamle møbler i bytte mot kuponger, og deretter vil møblene selges videre eller resirkuleres.

Før retailere hopper på trenden, må de tenke nøye gjennom logistikken rundt innsamlingsprosesser, kvalitetssikring, og håndtering av varierende produktkvalitet. Retailere må også sørge for at den økonomiske bærekraften i modellen er solid – marginene kan være lavere, så effektiv drift og tilpasning til markedsbehov er nøkkelen.

Blant andre utviklingstrekk i markedet ser vi lansering av egne merkevarer (Kolonihagen og Dermica), plattform som forretningsmodell (Amazon og Zalando), Retail as a Service (Ocado Smart Plattform) og diversifisering til andre markeder (Tesco bank). Til tross for dette, forblir den klassiske retailmodellen, kjøp og salg av varer, fortsatt levedyktig. Retailere som fokuserer på kjernevirksomhetens effektivitet, gode kundeopplevelser og konkurransedyktige priser vil holde tritt med konkurransen!

Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗

Ønsker du å ta en prat om mulige prosjekter eller diskutere noe av innholdet i artikkelen? Ta gjerne kontakt med Øistein Haraldstad for en prat!