Bærum kommune: Innovasjonspartnerskap for mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasse

Skrevet av:

Publisert: 9. desember 2021

Hver dag blir det tatt ut store mengder steinmasser i Norge i forbindelse med utbygging av vei, bane og annen infrastruktur. Med dagens praksis innebærer dette at store deler av massene kjøres vekk og deponeres, før nye masser transporteres til anlegget for å benyttes i byggingen av vei og bane. Dagens løsning er med andre ord ikke bærekraftig — verken med tanke på ressursutnyttelse eller transportavstander. Et nasjonalt mål er at Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi, som blant annet innebærer å vurdere virkemidler for å øke materialgjenvinningen av avfall fra bygg- og anleggssektoren, samt mer effektiv håndtering av overskuddsmasser. Dermed er det nødvendig å utforske nye muligheter for å skape en sirkulær verdikjede ved å tilrettelegge for gjenbruk av masser.

I denne artikkelen får du vite mer om hvordan Bærum kommune jobber med bærekraftig håndtering av overskuddsmasser, om hvilke potensielle gevinster som kan oppnås, og om hvordan innovasjonspartnerskap brukes for å utvikle nye løsninger på tvers av offentlig og privat sektor.

I løpet av det neste tiåret skal 25 millioner kubikkmeter steinmasse tas ut i forbindelse med seks store infrastrukturprosjekter i Bærumsregionen. Dette vil kreve 2,5 millioner lastebillass og 141 millioner kilometer i samlet kjøredistanse. Samtidig anslår Direktoratet for mineralforvaltning at Oslo-regionen vil være tom for ny steinmasse i 2050, som igjen fører til at lastebilene må kjøre enda lengre for å skaffe masser. Dette understreker at det er kritisk å finne en løsning for å sikre en bærekraftig massebalanse i fremtiden.

Bærum kommune sitter tett på disse problemstillingene og opprettet derfor Bærum Ressursbank i 2017/2018. Hovedfokuset til Bærum Ressursbank er å etablere en arena der både offentlige og private bransjeaktører kan samarbeide om å skape en mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasser. Bransjeaktører inkluderer blant annet byggherrer, entreprenører, mottaksanlegg, havneanlegg, pukkverk og deponier med flere.

Bærum Ressursbank har også igangsatt flere tilhørende prosjekter. Ett av disse prosjektene er et markedssystem for overskuddsmasser som Bærum kommune, i samarbeid med Asker og Oslo kommune, nå skal utvikle gjennom et innovasjonspartnerskap. Formålet med markedssystemet er å legge til rette for mer bærekraftig massehåndtering og effektiv massetransport, som vil bidra til å nå klima- og miljømål, samt økt samfunnsnytte. Markedssystemet skal legge til rette for enklere, tettere og smartere samarbeid mellom bransjeaktørene. I tillegg skal systemet bidra til å skape nødvendig tillit, forutsigbarhet, transparens og standardisering, noe som er forutsetninger for gode samarbeid og et effektivt marked. I sum skal dette resultere i bedre utnyttelse av massene, mindre nyproduksjon, mer effektiv transport og mindre tomkjøring.

Prosessbeskrivelse av bærekraftig håndtering av overskuddsmasse

Markedssystemet skal legge til rette for mer bærekraftig massehåndtering og optimal massetransport.

Gevinstpotensial: 4 milliarder kroner og redusert utslipp på 300 000 tonn CO2-ekvivalenter

Det er et betydelig gevinstpotensial ved å få til en mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasser. Markedssystemet vil være en av løsningene som bidrar til dette gjennom høyere gjenvinningsgrad og mer optimalisert transport. Gevinstene vil ligge i:

  • Reduksjon i utslipp av klimagasser, og redusert lokal miljøforurensing
  • Økonomiske besparelser i bygg- og anleggsbransjen, for byggherrer og samfunnet
  • Realisering av økonomiske verdier fra uutnyttede ressurser
  • Kontroll på at masser har riktig kvalitet og er uten forurensninger
  • Bedrede muligheter for tilsyn og sporing av masser
  • Forlenget levetid for ikke-fornybare ressurser

For å illustrere nytteverdien på lokalt nivå har Bærum Ressursbank beregnet den mulige klimagevinsten (CO2-reduksjon) og den økonomiske gevinsten for involverte aktører, ved optimal flyt og håndtering av massene fra de seks store infrastrukturprosjektene i Bærum. Gevinstene kommer som en følge av samarbeid mellom utbyggingsprosjektene og etablering/utnyttelse av nye fysiske anlegg i regionen for gjenvinning og deponering.

For Bærum Ressursbank samlet er det beregnet en besparelse på 300 000 tonn CO2-ekvivalenter, som tilsvarer årsutslippet fra 39 000 nordmenn eller rundt 4 % av alt utslipp fra norsk veitrafikk per år. Det er også forventet betydelige positive effekter på miljøbelastning lokalt.

Illustrasjon av de store besparelsene i klimagassutslipp ved å samordne overskuddsmasser og transport

Det er store besparelser i klimagassutslipp ved å samordne overskuddsmasser og transport.

Det økonomiske gevinstpotensialet for de seks prosjektene er estimert til over 4 mrd. kroner. Dette tilsvarer 25 % av kostnadene knyttet til Fornebubanen, over 18 ganger så mye som Kadettangen fjordpark kostet, og nesten det samme som 2 stortingsgarasjer.

Den økonomiske gevinsten er estimert til 4 mrd. kroner

Den økonomiske gevinsten er estimert til 4 mrd. kroner.

Innovasjonspartnerskap som metode for å utvikle markedssystemet

I dag finnes det ingen løsninger for felles samordning av overskuddsmasser, og markedssystemet skal derfor utvikles gjennom et innovasjonspartnerskap. I et innovasjonspartnerskap går offentlige og private virksomheter sammen for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Oversikt over fasene i en offentlig anskaffelsesprosess for innovasjonspartnerskap er presentert i figuren under:

Illustrasjon av offentlig anskaffelsesprosess for innovasjonspartnerskap.

Offentlig anskaffelsesprosess for innovasjonspartnerskap

Innovasjonsprosessen tar utgangspunkt i uløste behov og skal ende i kjøp og implementering av helt nye produkter og løsninger. Dette innebærer at det i første fase av en slik anskaffelse er viktig å ha fokus på behovene — ikke på løsningene. For å sikre at behovene knyttet til markedssystemet er riktige og presise, har Bærum Ressursbank hatt tett dialog med bygg- og anleggsbransjen og andre relevante aktører. Dette har resultert i ni kartlagte behov som markedssystemet må imøtekomme for å tilrettelegge for trygg og effektiv gjenbruk av masse og mer effektiv transport. Behovene er skissert i behovshjulet under.

Bilde av behovsoversikt

Behovsoversikt.

Prosjektet er nå i fase 2, markedsdialog, der formålet er å undersøke mulige løsninger på behovene sammen med leverandørmarkedet. Leverandører fra en rekke fagdisipliner er nå invitert til dialog. Det forventes ikke at én leverandør innehar kompetansen som er nødvendig for å utvikle løsninger som imøtekommer alle de ni behovene, men det oppfordres til å danne konsortier der ulike leverandører med komplementerende kompetanse kan inngå samarbeid. Også her ligger det et stort potensiale for innovasjon. Informasjonen og innspillene fra markedsdialogen vil deretter benyttes i utformingen av konkurransegrunnlaget i fase 3.

Er du interessert i mer informasjon om dette kan du lese publiseringen på Mercell her. Hvis du har lyst til å delta i problemløsingen er du også velkommen til dialogkonferanse 15. desember, som er startskuddet for markedsdialogen. Påmelding finner du nederst i agendaen på Mercell.

Vi i Sprint gleder oss til å jobbe videre med Bærum Ressursbank og innovasjonspartnerskapet, og er spente på å se hvilke løsninger som dukker opp for markedssystemet for mer bærekraftig ressursforvaltning av overskuddsmasser!

Ta kontakt med oss for å høre med om om prosjektet?

Sigrid Bergsjø Andresen

Sigrid Bergsjø Andresen

Manager | Leder for Bærekraft